Det Norske Akademis Ordbok

smyge

smyge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsmøg, smøget, smyging
preteritum
smøg
perfektum partisipp
smøget
verbalsubstantiv
smyging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smy:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt smjúga
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bevege seg på en langsom, glidende måte
1.1 
liste seg
; snike seg (bort, vekk)
1.2 
transitivt
 liste
; lure
1.3 
kortspill, i pass
 legge på et lavere kort enn det høyeste spilte, så man ikke får stikket
; krype
2 
føye seg etter noen på en servil, slesk måte
; innsmigre seg hos noen
2.1 
refleksivt
 bøye seg viljeløst og vekt
; være viljeløs og vek
3 
dra, trekke, hale forsiktig og med lempe
; smette
; smøye
3.1 
sjelden
 forsiktig og med lempe komme seg løs av noe som omslutter
3.2 
bøye, la gli i en bestemt stilling
1 
bevege seg på en langsom, glidende måte
 | jf. smette, smutte
EKSEMPLER
  • smyge under dynen
  • smyge inn gjennom vinduet
SITATER
  • [nordlendingen] smyger med sin fantasi og sin vare mistanke ind imellem og rundt dine tanker
     (Jonas Lie Den Fremsynte 37 1873)
  • tit, når han sov, [tonen] til ham smøg
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 72)
  • vil du ind, du træl af muldet, – smyg igjennem kjelderhullet
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 492)
  • jf.
     
    [de tomme benker] smøg sig lig en stum skræk langs væggene rundt hele salen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 256 1884)
  • langs væggen i det høie græs smøg katten og løftet labben forsigtig
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 199 1917)
  • jf.
     
    sletten smøg sig ind under taaken paa alle kanter og forsvandt
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 225 1917)
  • en stille aprilsdag smyger fjorden saa blank og blid ind forbi bukter og nes
     (Johan Bojer Samlede verker III 3)
  • lykkelig smøg hun sig ind til ham
     (Sigrid Undset Kransen 213 1920)
  • han tar seg fram i terrenget sterkt foroverbøyd på en egen smygende måte
     (Helge Ingstad Nunamiut 42 1951)
  • tonene fra lutten smyger mellom vegger gyldne av sol og tid
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 83 1985)
  • damen med kulepenn og notisblokk smyger seg konspiratorisk inntil Jørgen
     (Torgrim Eggen Gjeld 274 1992)
1.1 
liste seg
; snike seg (bort, vekk)
SITATER
1.2 
transitivt
 liste
; lure
SITATER
  • hun [visste] altid at smyge sin moderkjærlighed ind i diskussionen
     (Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 28 1919)
  • det er ikke bra for en kvinne å være så tynn [sa han], og … smøg fatet [med smørbrød] inn under Bojes nese
     (Ebba Haslund Det trange hjerte 185 1965)
1.3 
kortspill, i pass
 legge på et lavere kort enn det høyeste spilte, så man ikke får stikket
; krype
EKSEMPEL
  • han smøg med tieren
2 
føye seg etter noen på en servil, slesk måte
; innsmigre seg hos noen
EKSEMPEL
  • smyge og krype for noen
SITAT
  • han var blit feig og smygende som en hund
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 31 1919)
2.1 
refleksivt
 
smyge seg
 bøye seg viljeløst og vekt
; være viljeløs og vek
SITAT
  • skrukker sig hjerterne, smyger sig sindene
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 203 1872)
3 
dra, trekke, hale forsiktig og med lempe
; smette
; smøye
EKSEMPEL
  • smyge strømpene av seg
SITATER
  • over [treringen] kunde vi smyge nederkanten af vor sælskindspels
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 475 1897)
  • han tok børsa og smaug remmen over hodet
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 85 1919)
  • [han] smøg paa strømpene
     (Gabriel Scott Alkejægeren 210 1933)
  • jeg smyger av meg ullundertøyet
     (Strandbuen 22.02.2013/12)
3.1 
sjelden
 forsiktig og med lempe komme seg løs av noe som omslutter
SITAT
3.2 
bøye, la gli i en bestemt stilling
EKSEMPEL
  • smyge hånden ned i lommen
SITAT
  • plutselig løftet [huggormen] hodet – jeg fornam dens øie som sting af en odd – og smøg det ligesaa hastig fladt mod gruset
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 12)