smøye
verb
MODERAT BOKMÅLsmøyde, smøyd, smøying 
preteritum
smøyde
perfektum partisipp
smøyd
verbalsubstantiv
smøying
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smøi`ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
smette, stikke (tau, tråd,
rem e.l. gjennom en åpning)
SITATER
-
en [kan] knyte hemper eller løkker på begge de to ender [av fortøm og (fiske)snøre] en ønsker å feste sammen, og smøye disse inn i hverandre – eller ut igjen
-
når du har sydd ⅔ av slira, skal du smøye slira sammen med slireopphenget
2
mest dialektalt
dra, trekke, hale forsiktig og med lempe
; smyge
SITATER
-
[hun] smøged skjørterne op om hende(Amalie Skram Samlede Værker II 39)
-
[han] smøiet [tollekniven] tre gange rangsøles rundt halsen paa [kalven]
-
jenta smøyde det [dvs. livet] på i hast, og strømpa fikk hver sin stroppe| jf. liv
-
karene tok til å smøye av seg koftene