Det Norske Akademis Ordbok

sminke

Likt stavede oppslagsord
sminke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sminken, sminker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sminken
ubestemt form flertall
sminker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smi`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Schminke, muligens til samme rot som smigre, smite, eller muligens en omdannelse av latin smigma, smegma 'rensemiddel, såpe', fra gresk smegma 'salve, såpe'; jf. smegma
BETYDNING OG BRUK
1 
kosmetisk preparat, brukt som skjønnhetsmiddel eller ved maskering
 | jf. også matsminke, språksminke
SITATER
  • et kjøbenhavnsk fruentimmer, som engang havde været smuk, og som fremdeles ved sminke og pynt søgte at erstatte ungdommens falmede blomster
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 322)
  • dette var første kvelden Helena våget seg ut med sminke. Litt rouge og mascara
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
2 
muntlig, mest i bestemt form entall
 avdeling, rom hvor det legges sminke (særlig tilknyttet film- eller TV-studio)
SITATER
  • han får en brush-up i sminken, loses inn i studio, setter seg
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • kåpen som hun hadde latt ligge i sminken
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)