Det Norske Akademis Ordbok

smite

smite 
verb
MODERAT BOKMÅLsmet eller smitte, smitt, smiting
preteritum
smet eller smitte
perfektum partisipp
smitt
verbalsubstantiv
smiting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smi:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk smide, svensk smita, til en indoeuropeisk rot *smē-, *smeī-, *sm-ei- 'smøre, stryke, gni bortover'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
 smøre noe tynt utover
2 
dialektalt
 bryne
; kvesse
3 
foreldet eller dialektalt
 kaste
4 
dialektalt
 lure, gjemme unna
1 
dialektalt
 smøre noe tynt utover
2 
dialektalt
 bryne
; kvesse
3 
foreldet eller dialektalt
 kaste
SITATER
4 
dialektalt
 lure, gjemme unna
4.1 
smyge
; smette
SITATER
  • kirketjeneren smet over gaden
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 11 1923)
  • kot, som aldrig en solstråle kunde smite sig ind i
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 189 1923)
4.2 
snike
SITAT
  • det ville bli særdeles pinlig overfor nabofruen. En voksen mann tatt i å smite på bussen!!!
     (bt.no 19.02.2016)