Det Norske Akademis Ordbok

maskere

maskere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmaskerte, maskert, maskering
preteritum
maskerte
perfektum partisipp
maskert
verbalsubstantiv
maskering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maske:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk masquer, avledet av masque 'maske'; jf. maske
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest refleksivt eller (især) i adjektivisk perfektum partisipp
 gi maske, forkledning e.l.
; kle ut
; forkle
1.1 
teater
 anlegge maske
1.2 
skjule ved ytre lag eller dekning
; kamuflere
2 
overført
2.1 
gjøre usynlig eller ugjenkjennelig
; gi et annet, forvekslende likt, utseende
2.2 
gi et bestemt falskt utseende eller skinn
; dekke ved et falskt, påtatt utseende eller skinn
1 
mest refleksivt eller (især) i adjektivisk perfektum partisipp
 gi maske, forkledning e.l.
; kle ut
; forkle
 | jf. demaskere
EKSEMPLER
  • et maskert ansikt
  • ransmannen hadde maskert seg med en strømpe over hodet
  • maskerte menn med skytevåpen trengte seg inn
SITATER
  • substantivert
     
    hvad den maskerede angik, saa tog han det hele med forbløffende ro
     (Lys og Skygge 1908/nr. 9/14 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
  • vi [overlot] til ekspertene Deres å maskere [agenten]
     (Fredrik Skagen Nemesis 229 1993)
  • i festlig lag – maskert som kvinne
     (Tore Rem Sin egen herre 106 2009)
1.1 
teater
 anlegge maske
SITAT
  • de fleste kunne jo hele teksten utenat, så da var det bare å maskere og kostymere en annen
     (Ingrid Elise Wergeland Slik som kjærlighet vekker deg 170 1995)
1.2 
skjule ved ytre lag eller dekning
; kamuflere
EKSEMPEL
  • batteristillingen var maskert med løv og grener
SITATER
  • når en skal maskere en ildstilling, må en først se nøie på lendet for å finne maskeringsmidler som høver. Først maskeres mot utkik på bakken
     (Håndbok for infanteristen 16 1938)
  • hun rev til seg blomster fra det nærmeste bedet og maskerte [blod]sølet
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
2 
overført
2.1 
gjøre usynlig eller ugjenkjennelig
; gi et annet, forvekslende likt, utseende
UTTRYKK
maskert strofeform
metrikk
 strofeform som er et resultat av strofemaskering
maskert kule
biljard
 kule som i forhold til spillerens kule ligger bak en tredje kule og slik er dekket av den
maskert sykdom
medisin
 sykdom med symptomer som unndrar seg oppmerksomhet (på grunn av andre, samtidige sykelige tilstander)
 | jf. larvert
2.2 
gi et bestemt falskt utseende eller skinn
; dekke ved et falskt, påtatt utseende eller skinn
SITATER
  • han vil maskere sin hjælpeløshet ved at aksle sig dygtig
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 18 1915)
  • spøkefullt
     
    denne praktfulle hunden som maskerte seg under navnet Tjalmo inntil videre
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 109 1971)
  • et samfunn som tjener seg søkkrikt på kontinentale overgrep maskert som demokratisering
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • [han stod] og lyttet til ambassadørfruenes godt maskerte kjedsomhet
     (Ketil Bjørnstad Barnevakt 67 1994)