smigre
verb
MODERAT BOKMÅLsmigret, smigret, smigring 
preteritum
smigret
perfektum partisipp
smigret
verbalsubstantiv
smigring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smi`grə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
(ufortjent, overdrevent) rose for å innynde seg
; gi (falske) komplimenter til
SITATER
-
skulde jeg smigre den kejser, hvem jeg elskede som menneske
-
hvorledes har I ikke smigret for alle laster
-
diftongernes dybe, smigrende blødhed| jf. innsmigrende
-
hun gjorde seg til for ham, smigret og smisket
UTTRYKK
smigre seg inn
-
nu skulde han smigre sig ind og gjøre sig lækker(Amalie Skram Samlede Værker II 519)
smigre seg (med)
1
finne tilfredsstillelse i, trøste seg med (tanke, håp
e.l.)
-
jeg smigrer mig at nyde agtelse og venskab hos fødelandets meest oplyste og agtværdige mænd(Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 70 1816)
-
[han] smigrer sig med, at alt maa gaa godt
2
rose seg av
-
jeg [kunne ha] smigret meg med hvor original jeg er som leser(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
1.1
i adjektivisk presens partisipp
smigrende
som er en til ære
| jf. flatterende
SITATER
-
smigrende tilbud til norske jernbanefolk(Bergens Aftenblad 1936/89/1/4)
-
selv om hans egne holdninger og egen adferd sikkert kvalifiserte til mindre smigrende merkelapper, så var ikke «misogynist» en av dem(Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
2
(legge an på å) behage, tiltale
SITATER
-
[den talende] følte sig aabenbart smigret ved deres bifald
-
hendes hast smigret ham og ophidset ham
-
[de var] usikre på om de skulle føle seg smigret eller fornærmet ved å bli omtalt som synske
-
hun hadde oppdaget hvor godt hun likte en liten flørt, og hvor smigret hun ble av disse guttenes spesielle oppmerksomhet