Det Norske Akademis Ordbok

sluttelig

sluttelig 
adjektiv, adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu`t:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk schließlich; avledet av slutt eller slutte med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
litterært
SITAT
adverb, litterært
; til sist
SITATER
  • tjeneren bragte sluttelig kaffen
     (Bernt Lie Raklev i Simavaag 15 1911)
  • man samlet seg sluttelig om to resolusjoner
     (John O. Egeland Kongeveien 191 1973)
adverb, litterært, brukt til å fremheve det siste av flere ledd
SITAT