Det Norske Akademis Ordbok

endelig

endelig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLendelig
nøytrum
endelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`nd(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt endaligr, fra middelnedertysk endelik
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
begrenset i rom og tid
; som har begynnelse og ende
2 
matematikk
 som gjelder en avgrenset, tellbar mengde
3 
som danner en bestemt avslutning på noe
; definitiv
; (om dom e.l.) som ikke kan appelleres
; avgjørende
4 
som adverb
4.1 
brukt for å uttrykke at noe finner sted etter at man har ventet lenge på det
 langt om lenge
; til slutt
; omsider
4.2 
brukt for å fremheve det siste av flere ledd
 ikke minst
5 
som adverb, brukt forsterkende i uttrykk for ønsker, pålegg, ytre tvang e.l.
 absolutt
; for enhver pris
begrenset i rom og tid
; som har begynnelse og ende
EKSEMPEL
  • universet ble tidligere oppfattet som endelig
SITAT
  • jeg ser din hofte gjennem blaatøiskjolen, hvor den er endelig i form og linje
     (Olaf Bull Digte 66 1909)
     | har bestemt grense, er harmonisk avrundet
matematikk
 som gjelder en avgrenset, tellbar mengde
EKSEMPLER
  • endelige og uendelige mengder
  • endelig rekke
som danner en bestemt avslutning på noe
; definitiv
; (om dom e.l.) som ikke kan appelleres
; avgjørende
EKSEMPEL
  • avgjørelsen er endelig
SITATER
  • dette blev den endelige løsning
     (Bernt Lie Mot Overmagt 163 1907)
  • de fleste opsatte med at fælde nogen endelig dom
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 205)
som adverb
4.1 
brukt for å uttrykke at noe finner sted etter at man har ventet lenge på det
 langt om lenge
; til slutt
; omsider
EKSEMPEL
  • lovforslaget er endelig vedtatt
SITATER
4.2 
brukt for å fremheve det siste av flere ledd
 ikke minst
EKSEMPEL
  • han har evner, kunnskaper og endelig den nødvendige kapital
som adverb, brukt forsterkende i uttrykk for ønsker, pålegg, ytre tvang e.l.
 absolutt
; for enhver pris
EKSEMPEL
  • ja, så sett i gang, da – når du (så) endelig vil!
SITATER