Det Norske Akademis Ordbok

slakke

Likt stavede oppslagsord
slakke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLslakket, slakket, slakking
preteritum
slakket
perfektum partisipp
slakket
verbalsubstantiv
slakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av slakk; jf. engelsk slack
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 gjøre (line, tau e.l.) slakk(ere) (ved å fire litt ut)
EKSEMPLER
  • slakke en trosse, et skjøt
  • slakk vekk!
  • slakk forut!
     | på fortøyning, spring
SITATER
  • naar vognen var vel ude af porten, slakkede kusken paa snoren
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 120 1916)
  • [båten] seilte rumt, men uten å slakke på skjøtene
     (Christian Sparre Den hollandske koff 123 1930)
  • skøyta var utstyrt med mesanseil, som de hadde slakket ned slik at det dekket skytset
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
UTTRYKK
slakke villig
stikke fort ut
1.1 
om line, tau e.l.
 slakne
EKSEMPEL
  • slakke opp
SITATER
  • skotfæstet slakker og strammer
     (Gabriel Scott Kilden 20 1918)
  • overført
     
    hun visste at dersom hun slakket på tøylene og lot den unge elskeren trave fritt, ville han snart finne andre gressganger
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
sjøfart, fangst, om is
 bli mindre fast eller tett
; bli slakk, slak
SITAT
  • til alt hell slakket isen en del
     (Aftenposten 1937/420/3/4)
3 
især sjøfart
 minske
SITATER
  • slakke .. slakke, Nils!
     (Jonas Lie Rutland 11 1880)
  • kaptein Eriksen … slakket på farten
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 151 1925)
  • [fartøyet] slakket farten og seg op på siden av galensen
     (Christian Sparre Den hollandske koff 54 1930)
  • jeg [merket] at jeg hadde en bil etter meg. Jeg slakket på farten
     (Jan Mehlum Det annet kinn 103 1999)
  • jf.
     
    de burde visst slakket i brottene
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 31 1934)
UTTRYKK
slakke opp
løsne, lette på
 | jf. oppgå
  • som rorkommando
     
    slakk opp!
     | jf. lette på roret
  • slakke opp en vinsj
slakke ned
slå av farten på
; la gå langsommere
  • slakke ned en motor
  • han piner «Kobben» op i trang vind og slakker den ned i rum vind
     (Johan Bojer Samlede verker IV 42)
slakke av på
ofte overført
 fire på
  • det falt … ikke [maleren Jens Johannessen] inn å slakke av på de strenge kravene han alltid har stilt til seg selv
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 60 2006)
3.1 
dialektalt
 dabbe av (med)
; bli mindre hyppig
SITAT
  • det var slakket med baatturene i det siste
     (Gabriel Scott Alkejægeren 63 1933)