fire
verb
UTTALE[fi:`rə]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk fīren, fra fransk virer 'dreie'
BETYDNING OG BRUK
1
især sjømannsspråk
slakke jevnt, gi gradvis etter (på et tau e.l.)
| motsatt hale
EKSEMPEL
-
fire på skjøtene
2
senke (noe) gradvis ved hjelp av tau
EKSEMPLER
-
han ble firt ned i båten (fra skipet, kaien)
-
redningsmannskapene måtte fires ned i kløften
SITATER
-
da firte de jollen fra rælingens kant
-
straks han fik se dem under låringen, firede han trappen
-
da firer vi det løftningsflag, du hejste over os i dag
-
nu firer vi vort sejl til dæks
-
flagget fires ned
-
flagget fires ved solnedgang(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
UTTRYKK
3
overført
gi etter
; føye seg
EKSEMPEL
-
når de er uenige, er det alltid han som må fire
SITAT
-
han var en «fusentast», som aldrig firte og som ikke sparte sig selv
UTTRYKK
fire av
gi etter
; føye seg
-
motstanderne firede … strax af og overlod mig valpladsen før jeg havde faet gjort, hvad jeg egentlig havde ønsket
fire på (noe)
ikke gjennomføre (noe) helt og holdent
; gi etter på enkelte punkter
-
han var ikke villig til å fire på noe
-
hun firte ikke en tomme
-
Marx var ikke den som firte på sine prinsipper
-
er man ung, kan man saktens fire på kravene, både til komfort, og til reisefølge
-
smålige som vi er, er vi også opptatt av hvor mye den andre parten har måttet fire på sitt krav