oppgå
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mest i perfektum partisipp
gå opp, følge (grense, løype, vei) og undersøke den, merke
den (på nytt)
; befare
EKSEMPEL
-
grensen ble oppgått
2
mest i perfektum partisipp
gå opp, trekke, legge (løype, vei)
EKSEMPEL
-
for langrennet var det oppgått løype gjennom skogen
2.1
i adjektivisk perfektum partisipp
oppgått
om vei, løype
opptråkket
EKSEMPLER
-
en sterkt oppgått løype
-
nær bebyggelsen var det staupete og oppgått
SITAT
-
løiperne var ikke helt opgaat. Den store strøm hadde endnu ikke naadd hitop
3
sjøfart
slakke langsomt, forsiktig på tau eller talje som det
er kraft på
EKSEMPEL
-
oppgå en talje, et spring
UTTRYKK
oppgå i spillet
(etter nederlandsk aan het
spil opgaan)
slakke, fire (på tau, trosse) ved å la spillet gå motsatt
vei
3.1
løsne litt på, skru opp (en tilsatt skrue e.l.)
EKSEMPEL
-
oppgå en skrue