Det Norske Akademis Ordbok

"slår med"

20 treff

  • jernlinjal

    substantiv linjal av jern ...
  • ljåmann

    substantiv mann som slår med ljå ...
  • suppeøse

    substantiv øse brukt til å øse opp suppe med ...
  • sleggeslager

    substantiv arbeider som slår med slegge ...
  • tordenvinge

    substantiv vinge som slår med et tordnende slag ...
  • slåttgang

    substantiv det at slåttekarer går i rekke etter hverandre (hver i sin skår) og slår med ljå ...
  • steinhugge

    verb komme borti stein når man slår med ljå, hugge til og bearbeide stein jf. steinhugger og steinhugging ...
  • kinnbakke

    substantiv kjeveben, et(hvert) av de to overkjever hos insekter og andre leddyr ...
  • siselørhammer

    substantiv hammer som brukes når man risser eller hamrer mønster, ornament i metall(plate) ...
  • punsel

    substantiv herdet metallstempel med pigger under, brukt til preging av metall eller lær jf. siselere ...
  • punsle

    verb frembringe fordypninger med punsel ...
  • krigsrop

    substantiv (signal)rop som støtes ut som signal til kamp eller under kamp ...
  • stjernebilde

    substantiv gruppe av stjerner (som ifølge gammel tradisjon sies å danne en figur eller et område på himmelen hvor en slik gruppe befinner seg) ...
  • hegre

    substantiv fellesbetegnelse for fugler i flere slekter i hegrefamilien, jf. egretthegre, gråhegre ...
  • vad

    substantiv fortom, fiskesnøre, line til å ta større fisk (særlig kveite) med not som består av to armer til å ringe inn fisken med og en pose i midten til ...
  • bolero

    substantiv spansk dans (komponert 1780 av Sebastian Zerezo), danset som teaterdans av to, som folkedans av flere, mest i tredelt (sjeldnere i todelt) takt, idet de dansende slår med kastan...
  • klangfull

    adjektiv som har full, rik klang, jf. sonor, som lyder klingende, rungende sterkt, mektig ...
  • bann

    substantiv det at noen utelukkes fra samfunnet og vies til Gud, særlig for å tilintetgjøres, utelukkelse fra kirken, utelukkelse fra et samfunn tvingende makt ...
  • klaske

    verb gi fra seg, frembringe en kort, smellende eller plaskende lyd, fare, støte, falle (mot noe (flatt)) med en kort, smellende eller plaskende lyd slå (ofte noe bløtt ...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt