kinnbakke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kinnbakken, kinnbakker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kinnbakken
ubestemt form flertall
kinnbakker
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kinnbacke 'kjeveben'
BETYDNING OG BRUK
2
zoologi
et(hvert) av de to overkjever hos insekter og andre leddyr
SITAT
-
soldatene til de krigerske termitter … slår med sine kinnbakker mot jorden og kan således meddele sig på lang avstand(A-magasinet 07.01.1933/2)| fra artikkelen «Litt om dyrenes sprog»