Det Norske Akademis Ordbok

kinnbakke

kinnbakke 
substantiv
BØYNINGen; kinnbakken, kinnbakker
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kinnbacke 'kjeveben'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 kjeveben
; kinnben
; kinn
zoologi
 et(hvert) av de to overkjever hos insekter og andre leddyr
SITAT
  • soldatene til de krigerske termitter … slår med sine kinnbakker mot jorden og kan således meddele sig på lang avstand
     (A-magasinet 07.01.1933/2)
     | fra artikkelen «Litt om dyrenes sprog»