Det Norske Akademis Ordbok

skyldfolk

skyldfolk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt skuldarfolk, jf. (eldre) norrønt skuldarlið, skuldarhjón 'husfolk som man er nødt til å forsørge', første ledd til skuld 'forpliktelse'; se skyld; jf. også skyldt og folk
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt, kollektivt eller i flertall
 slektninger
SITATER
  • lad os skuppe paa os itide og flytte op til skyldfolket oppe i landet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 229)
     | jf. skuppe
  • «Skal jeg træffe skyldfolk her, saa langt ude i bygden?» sagde [hjemmusa til fjellmusa]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 163)
  • [med uskiftet bo] kommer skyldfolk let på kant
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 102)
  • skyldfolket fik flire og tænke det de vilde
     (Peter Egge Inde i Fjordene 46 1920)
  • på Vestlandet [hadde han] både svogere og skyldfolk
     (Trygve Width Eventyrlyst 47 1944)
  • se til gravene til venner og skyldfolk
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)