Det Norske Akademis Ordbok

skuppe

skuppe 
verb
Informasjon
BØYNINGskuppet, skuppet, skupping
preteritum
skuppet
perfektum partisipp
skuppet
verbalsubstantiv
skupping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som skubbe; jf. middelnedertysk schuppen
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller dialektalt
 skyve
; dytte
SITAT
  • det noget antike meublement, som paa den tid endnu ikke havde oplevet sin gjenfødelse, og som man gjerne paa landet skupper op i sove- og pulterkamre, passede særdeles vel [til Colds egne gjenstander]
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre I 12 1855)
2 
foreldet
 flytte, røre (på)
SITAT
  • lad os skuppe paa os itide
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 229)
     | flytte på oss, komme oss av sted