skyldt adjektiv MODERAT BOKMÅLubøyelig FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ʃylt] ETYMOLOGI jf. dialektalt skyld, av norrønt skyldr, grunnbetydning 'skyldig, pliktig (til å forsørge)'; jf. skyldfolk og skyld BETYDNING OG BRUK kun i predikativ bruk, dialektalt beslektet | jf. nærskyldt SITAT de var skyldt i fjerde led (Sigrid Undset Husfrue 266 1921)