Det Norske Akademis Ordbok

skure

skure 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskuret, skuret, i denne betydningen, skurte, skurt, skuring
preteritum
skuret
perfektum partisipp
skuret
preteritum
skurte
perfektum partisipp
skurt
verbalsubstantiv
skuring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schuren; se også skuring
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
gnisse hardt, tungt og (ofte) skrapende (mot noe)
; gnure
1.1 
om isbre eller skred
 gli tungt og skrapende (ned)over (et underlag, især fjell, ofte slik at det danner seg striper)
1.2 
lyde, høres skarpt, skrapende eller gnissende
2 
transitivt
 gni, la gnisse hardt (mot noe annet)
2.1 
muntlig, sjelden
 spille (trutt og ivrig) på fiolin
; gni
3 
gni, skrubbe ren (med børste, skrubb, sand e.l.)
4 
stryke, fare (i vei)
1 
gnisse hardt, tungt og (ofte) skrapende (mot noe)
; gnure
SITATER
  • værre og værre skurede og gnussede kværnstenene
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 196 1892)
  • [slede]meierne skurede gnissende mod marken
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 181)
  • baaden skurede mod stranden
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 256)
  • [fisken] stod der og skuret paa sandgrundene
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 159 1919)
  • han klemte hendes [hånd] i sin saa ringene deres skuret mot hinanden
     (Sigrid Undset Kransen 160 1920)
  • noen gikk forbi nede på gaten og skuret langsefter gjerdesprossene med en tynn bambusstokk
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 475 1954)
  • [spaden] skuret … i grus og klang mot stein
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
1.1 
om isbre eller skred
 gli tungt og skrapende (ned)over (et underlag, især fjell, ofte slik at det danner seg striper)
 | jf. skuringsmerke
SITATER
  • jf.
     
    elven skurer i bakkehæld
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 160)
  • skuret skarv
     (Hans E. Kinck Driftekaren 149 1908)
1.2 
lyde, høres skarpt, skrapende eller gnissende
SITATER
2 
transitivt
 gni, la gnisse hardt (mot noe annet)
SITATER
2.1 
muntlig, sjelden
 spille (trutt og ivrig) på fiolin
; gni
SITAT
  • spillemanden skurede sin lystigste polsk
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 213 1852)
3 
gni, skrubbe ren (med børste, skrubb, sand e.l.)
EKSEMPLER
  • skure gulvet
  • skure en kjele
  • vaske og skure
  • skure bort fettflekker
SITATER
4 
stryke, fare (i vei)
SITATER
  • med glimrende føre skurede vi næste dag i vei [med hundeslede] indover fjorden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 300 1903)
  • heldigvis havde vi strømmen med, saa vi kunde skure i vei sydover, og da det saa briste friskt op fra nord, seilede vi med god fart gjennem sundet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 403 1903)
  • nedover den bratte trappede [gate] kom der skurende et kvindemenneske i sprang uten at se sig tilhøire eller tilvenstre
     (Nils Kjær Siste epistler 84 1924)
  • som adjektiv i presens partisipp
     
    [snart] gik det afsted i fuld, skurende los
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 103 1879)
UTTRYKK
skure på
sjelden
 legge i vei (med arbeid) for full kraft
la det skure (og gå)
la det stå til
; la det gå sin (skjeve) gang
 | jf. la-det-skure-ledelse, la-det-skure-mentalitet, la-det-skure-politikk
  • man syntes, man ikke i længden kunde la det skure slik, uten ledelse og fast styre
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 217 1919)
  • nu vilde Ola Træet ikke la det skure længer med Esten Tengelsens gjæld
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 24 1919)
  • å la livet skure
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • [det er] for dyrt å renovere, men enda dyrere å la det skure og gå
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)