Det Norske Akademis Ordbok

skuring

skuring 
substantiv
BØYNINGen; skuringen, skuringer
UTTALE[sku:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skure, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
gnidning
; friksjon
; rivning
SITAT
  • skuringer mellem ven og ven, som fører til brud eller adskillelse
     (Arne Garborg Trætte Mænd 3 1891)
2 
det å skure, skrubbe ren(t)
SITAT
  • skuring, lufting og støvsuging
     (Motor 2005/nr. 3 LBK)
3 
overhøvling
; overhaling
SITAT
  • tag heller alle skuringer, de gaar over tilslut!
     (Jonas Lie Gaa paa! 122 1882)
3.1 
grundig avslipning, avpusning (i et fag)
EKSEMPEL
  • gi noen en siste skuring i matematikk
4 
UTTRYKK
grei skuring
greit å skjønne
; opplagt
; sikkert og visst
  • fienden skal ikke ha det godt. Det er grei skuring
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 49)
  • [formålet med besøket er] fiske. Det er da grei skuring. Er ikke papirerne gode nok[?]
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 30 1915)
  • jf.
     
    real skuring
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1936/8/4/5)
  • vedkløving synes jeg … er grei skuring
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
kvitt skuring
sjelden
 opp- og avgjort
  • lad det saa være kvit skuring, Ollevine
     (Vilhelm Krag Baldevin 191 1925)
5 
geologi
 skuringsmerke(r)
; skuringsstripe(r)