Det Norske Akademis Ordbok

skrike

Likt stavede oppslagsord
skrike 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skriken, skriker
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skriken
ubestemt form flertall
skriker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skri:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skrike (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi, som sisteledd i sammensetninger
 fugl med skrikende lyd
 | jf. lavskrike, nøtteskrike
2 
muntlig
 innretning, særlig leke, som lager en skrikende lyd
SITATER
  • unger med «blaaser» og «skriker» dominerer byen [under markedsdagene]
     (Sfinx Vi og Voreses 204 1899)
  • [på motorskipet vårt har vi] en skrike som drives med komprimert luft … og nu skjærer de hese brøl fra den ut i natten
     (Arbeiderbladet 1928/218/1)