Det Norske Akademis Ordbok

skrikende

skrikende 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
presens partisipp av skrike
BETYDNING OG BRUK
1 
om syns- og fargeinntrykk
 som skjærer i øynene
; grell
EKSEMPLER
  • skrikende farger
  • skrikende orange, gul
SITAT
  • som vanlig var han pent kledd. Velstelt, og aldri i skrikende ungdomsklær som mannlige førtiåringer ofte iførte seg
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
2 
skarpt fremtredende
; markant
; grell
EKSEMPLER
  • skrikende behov
  • skrikende nød
  • et skrikende misforhold
  • den mest skrikende urettferdighet
SITATER
  • en skrikende motsætning
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 163 1919)
  • de grep ham ofte i den mest skrikende vankundighet
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 57 1954)
  • [han var] skamfull som en urenslig liten hundevalp over sin egen reaksjon, den skrikende urimeligheten i den
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • tekstens skrikende blanding av rå primitivitet og åndfulle utbroderinger
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
2.1 
som adverb
 i svært høy grad
EKSEMPEL
  • skrikende urettferdig
SITATER
  • stykket spiltes så sentimentalt, med slik skrikende falsk pathos, at vi ganske glemte, det var et sørgespil
     (John Paulsen Reisen til Monaco 27 1909)
  • [hun begynte] at synge, rigtig skrigende falskt
     (Gabriel Finne To Damer 150 1891)
  • det blir skrikende mørkt
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)