humul substantiv BØYNINGen; humulen, humuler genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall humulen ubestemt form flertall humuler UTTALE[ho`m:ul] ETYMOLOGI jf. tilsvarende dansk form hammel, middelhøytysk form hamel 'stang, kloss', til en indoeuropeisk rot *kem- eller *kam- 'stang, stokk, horn'; jf. verbet hamle BETYDNING OG BRUK tverrtre mellom et par skjæker
