humul
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; humulen, humuler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
humulen
ubestemt form flertall
humuler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho`m:ul]
ETYMOLOGI
jf. tilsvarende dansk form hammel, middelhøytysk form hamel 'stang, kloss', til
en indoeuropeisk rot *kem- eller *kam- 'stang, stokk, horn'; jf. verbet hamle
BETYDNING OG BRUK
tverrtre mellom et par skjæker