Det Norske Akademis Ordbok

plugge

plugge 
verb
MODERAT BOKMÅLplugget, plugget, plugging
preteritum
plugget
perfektum partisipp
plugget
verbalsubstantiv
plugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plu`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av plugg
BETYDNING OG BRUK
feste med plugg
; slå plugg i (noe)
SITATER
UTTRYKK
pluggede sko
skomakerfag
 sko hvor såle, overlær og binnsåle er festet sammen med plugger
plugget ball
overført, golf
 ball som har boret seg ned i banedekket
1.1 
tette med plugg(er)
EKSEMPEL
  • plugge et hull
sette (noe) i støpsel e.l.
EKSEMPEL
  • plugge inn en kontakt
SITATER
  • han plugger mobilen til laderen
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • jeg plugger i hårføneren og føner håret
     (Peter Franziskus Strassegger Stasia LBK 2012)
  • plugge inn laderen til rullestolen
     (Jan Grue Hvis jeg faller 96 2021)
muntlig, overført
 tvinge, stappe (noe i noen)
SITAT
  • endel kjødsuppe fik vi truet i ham, … senere pluggede vi også i ham lidt mad
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 146 1903)
3.1 
hamre, prente (kunnskap) (inn i noen, i noens hode, hukommelse)
SITAT