Det Norske Akademis Ordbok

skjønnånd

skjønnånd 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø´n:ån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fransk bel-esprit, jf. tysk Schöngeist
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person med utpreget sans og interesse for kunst og diktning
; estetiker
SITATER
  • Gabriel Finne To Damer 90 1891
  • en av tidens skjønnånder
     (A-magasinet 12.04.1930/7 Irma Gram)
  • onkel René … hadde fått en ung skjønnånd å forvalte
     (Johan Borgen Lillelord 160 1955)
  • den gamle skjønnånd tiet. Forelesningen var over
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 30 1990)
  • vi husker skjønnåndens gamle lekse: Kultur handler ikke om atspredelse og underholdning, men om engasjement, anstrengelse, utvikling
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 25 1998)