Det Norske Akademis Ordbok

skiple

skiple 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskiplet, skiplet, skipling
preteritum
skiplet
perfektum partisipp
skiplet
verbalsubstantiv
skipling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi`plə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt skjǫplast 'svikte, rokkes'; muligens beslektet med skjev
BETYDNING OG BRUK
1 
bringe i ulage
; omkalfatre
SITATER
  • minderne [var] skiplet og stelt om, som alt blir, naar en drømmer
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 273 1925)
  • det [sømmer] sig ikke at I skipler loven for hans skyld
     (Sigrid Undset Husfrue 488 1921)
     | omstøter
  • Stuerten hadde greid å skiple rutinene til den alltid punktlige trappevasken til fru Hansen
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
1.1 
ødelegge
SITATER
  • på reisen hadde hun hatt hverdagstøiet, for ikke å skiple sitt beste
     (Barbra Ring Leken blir liv 277 1937)
  • Aslak skiplet saa stolt et dragsmaal som snaut var set
     (Olaf Benneche Juvet 113 1928)
     | forpurret, stanset dragsmålet
2 
forstyrre
; avbryte
SITAT
  • [han satte fingeren i boken] for at mærke hvor det var, han blev skiplet
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 230 1889)
3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
skiplet
 ute av likevekt
; forstyrret
SITATER
  • han er rent skiplet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 29)
  • Anna var skiplet fordi moren var kommet uten at hun var i stand til å ta seg av henne
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)