skandinavist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skandinavisten, skandinavister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skandinavisten
ubestemt form flertall
skandinavister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skandinavi´st]
ETYMOLOGI
avledet av skandinavisme med suffikset -ist; i denne betydningen avledet med suffikset -ist av regionsnavnet Skandinavia, navn på regionen som omfatter Danmark, Sverige og Norge; jf. skandinav
BETYDNING OG BRUK
1
historie, politikk; især
om forhold fra midten av 1800-tallet
tilhenger av skandinavismen (bevegelse oppstått omkring 1850 med politisk og kulturell enhet
mellom de skandinaviske land som formål)
SITATER
-
som nøytralist og skandinavist var Fostervoll motstander av Atlanterhavspakten og deltok i partiets opposisjonsgruppe 1948–49(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
-
for de begeistrede svenske skandinavistene skulle det norske Stortingets vedtak om unionsoppløsning den 7. juni 1905 oppleves som «et knutnäfslag i ansigtet»(Kristin B. Aavitsland Harry Fett 139 2014)
2
person som studerer, er kompetent i skandinavistikk