skandinav
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skandinaven, skandinaver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skandinaven
ubestemt form flertall
skandinaver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skandina:´v]
ETYMOLOGI
til Skandinavia, navn på regionen
som omfatter Danmark, Sverige og Norge; fra latin Scandinavia 'Skåne; Skandinavia'
BETYDNING OG BRUK
1
innbygger av Skandinavia (Danmark, Sverige eller Norge)
SITATER
-
[teatermannen] raspet sammen et selskap av skandinavier [da han flyttet til Amerika]
-
skandinaverne [i Paris] hadde klumpet sig sammen i en fast fylking
-
neppe noen skandinav kunne få til å parre seg med sin kvinne på åpen gate, loven og politiet og fordømmelsen ville bringe hans underfulle elskovsevner til å visne i samme nå
-
[i utlandet] hadde jeg bestandig hatt rollen som høy, blond, vakker skandinav(Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
-
dørvakten forlangte en stiv inngangspris av ham, han oste sikkert naiv skandinav lang vei(Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 24 2016)
-
de forknytte skandinavene i 1890-årenes Berlin(Ivo de Figueiredo Stormen I 323 2023)| i fotnote
-
allerede i avgangshallen kunne man merke den sitrende forventningen som preger skandinaver på vei til Syden(Mímir Kristjánsson Pabbi 11 2024)
2
innbygger av den skandinaviske halvøy (Norge, Sverige)
3
innbygger av Norden (især Danmark, Sverige, Finland eller
Norge)
; nordboer
SITATER
-
vaagner skandinaver!
-
den romantiske skole havde udviklet sig i Tydskland og begyndt at faa indflydelse ogsaa paa skandinavernes kunstneriske bevisthed
4
mest om eldre forhold
SITAT
-
antiskandinavismen dukker atter op her [i Kristiania], og mangen skandinav falder fra