Det Norske Akademis Ordbok

skandinavisme

skandinavisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skandinavismen, skandinavismer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skandinavismen
ubestemt form flertall
skandinavismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skandinavi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isme av regionsnavnet Skandinavia, navn på regionen som omfatter Danmark, Sverige og Norge; jf. skandinav
BETYDNING OG BRUK
1 
historie, politikk, især om eldre forhold
 bevegelse oppstått omkring 1850 med politisk og kulturell enhet mellom de skandinaviske land som formål
SITATER
  • [det skandinaviske samfunns boksamling i Roma var] historisk mærkelig som det første skridt til «praktisk skandinavisme»
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 282)
  • alle skandinavismens smukke, gravlagte ord vaktes op fra de døde
     (Øvre Richter Frich De sorte gribbe (1914) 10)
  • Rolfs cabaret i Stockholm var helt fra børjan en anskueliggjørelse i skandinavisme – skandinavismen i praksis
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 102 1945)
  • dikterens nasjonalromantiske svermeri for odelsbonde og ætt hadde … gjennomgått en perspektivutvidelse gjennom skandinavismen. Den flyttet slektsgrensene ut over fedrenes land til å omfatte hele det nordiske samfunnet
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson I 77 1993)
  • Frederik VI døde i 1839, på en tid da skandinavismen var i gryende blomstring
     (Aftenposten Aften 27.05.2010/1/24)
2 
språkvitenskap
 skandinavisk ord, form eller uttrykksmåte som er lånt inn i et annet språk
 | jf. skandinavisk
SITAT
  • i dialektene i Nord-England finnes det … mange – kanskje tusenvis – av skandinavismer. Noen eksempler fra Yorkshire er barn ‘barn’, blake ‘blek’, cleg ‘klegg’
     (Kristin Bech Fra englisc til English 119 2016)
     | jf. klinkbygge