sjenkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjenkelen, sjenkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjenkelen
ubestemt form flertall
sjenkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe´ŋk(ə)l]
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
ben fra foten til kneet
; legg
2
ridning
rytters ben med tanke på dets anvendelse som hjelpemiddel
(særlig i form av press mot hestesiden) for å påvirke hestens bevegelser
| jf. sjenkelvikning
EKSEMPEL
-
gi hesten sjenkelen
SITATER
-
spore hadde de [dvs. damene] bare på venstre støvel. Til gjengjeld brukte de lenger ridepisk enn herrene; den gjorde tjeneste i stedet for høyre sjenkel
-
det skal være myk kontakt mellom hest og rytter, og tøylen og sjenkelen skal være usynlige hjelpere i de ulike gangartene(Østlendingen 29.06.2004/20)
-
når Ida drar i tøylene og gir ponnyen av sjenkelen, steiler han høyt, høyt(Adresseavisen 28.04.2007/32)
UTTRYKK
vike for sjenkel
om hest
bevege kroppen i den retning som enten høyre eller venstre sjenkel dytter, slik at bevegelsen utføres
vikende i forhold til rytterens press