Det Norske Akademis Ordbok

signalist

signalist 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; signalisten, signalister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
signalisten
ubestemt form flertall
signalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋnali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av signal eller signalere med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om tidligere forhold
 soldat som har som oppgave å signalisere, formidle signaler, meldinger
SITATER
  • som signalist i kystartilleriet har jeg været med paa mangehaande haardføre øvelser, kan De tro
     (Herman Wildenvey Nedfaldsfrugt 32 1921)
  • det går sent å få lært op signalistene i Morsealfabetet
     (Norsk Militært Tidsskrift 1929/nr. 5/463)
  • en signalist på kaien rett utenfor Casino Palace Hotel dirigerte den grå landingsfergen inn der
     (Albert Henrik Mohn Nassers nære orient 20 1957)
     | jf. landing
2 
militærvesen
 person som avgir signaler (f.eks. fanfarer) på trompet eller signalhorn
SITAT
  • våre [dvs. Hærens musikkorps’] signalister utfører sin jobb ved flere kransenedleggelser i regionen 8. mai
     (Harstad Tidende 11.05.2020/17)