satire - Det Norske Akademis ordbok

satire

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; satiren, satirer

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

satiren

ubestemt form flertall

satirer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[sati:`rə]

ETYMOLOGI

via senlatin satyra (med betydningspåvirkning fra satyrus, jf. satyr), fra latin satira, yngre variant av satura, ellipse til satura lanx 'fat med alle slags frukter, som ble ofret til Ceres; blandet uordnet masse; improviserte vers av blandet innhold, moraliserende, satirisk dikt'; jf. fransk satire, tysk Satire, engelsk satire

BETYDNING OG BRUK

litteraturhistorie, om antikke forhold

(romersk sjanger som består av) blandet diktning, med veksling av vers og prosa, alvor og spøk

EKSEMPEL

Varros satirer

1.1

dikt (i heksameter) med skildring av samtidens seder, med skarp kritikk av feil og laster i det offentlige og private liv

; spottedikt

| jf. diatribe

EKSEMPEL

de horatiske satirer

SITATER

Horats har skrevet lyriske dikt (oder) og satirer, hvori han på en humoristisk måte gjennemgår og latterliggjør tidens utskeielser

(A. Ræder Lærebok i oldtidens historie (1922) 148)
Crotus Rubianus (1480–ca. 1539) … skrev bl. a. elegante latinske satirer

(Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 19 1942)

litteraturvitenskap

skriftstykke, ytring som refser, kritiserer (samfunns)forhold eller (samfunns)tilstander ved å stille dem i skarpt, ironiserende lys

; vittig og sarkastisk skriftstykke

| jf. samfunnssatire

EKSEMPEL

stykket er en satire over ordensvesenet

SITATER

med Monty Pythons satirer over det britiske hverdagsliv ser vi enda tydeligere hvor avhengige vi er av kulturelle rettesnorer for å kunne oppføre oss fornuftig

(Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge LBK 1991)
en skarp satire over overklassens dårskaper

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
[Bjørneboe avslutter] med å sitere den kiellandske satiren over det sene 1800-tallets karaktersystem

(Tore Rem Sin egen herre 373 2009)