Det Norske Akademis Ordbok

heksameter

heksameter 
substantiv
BØYNINGet; heksameteret, heksametre
UTTALE[heksa:´metər], [heksame:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin (versus) hexameter, fra gresk hexametros (stikhos) 'vers(linje) med seks takter'; jf. heks- og metrum
BETYDNING OG BRUK
metrikk
 seksfotet (sekstaktet) versemål, overveiende daktylisk og med cesur
 | jf. pentameter, tetrameter, trimeter
SITATER
  • heltedigtets hundretusind velpolerte hexametre
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 278)
  • sjelden
     
    [han skrev ikke] i jamber som Fannius, men kun i heksametrum, alle metra’s metrum
     (Hans E. Kinck Guldalder 157 1920)
  • latinske heksametre
     (A-magasinet 02.07.1932/8 Irma Gram)
  • første avdeling, «Arkadia», åpner med kjente former fra den klassiske epoken: heksameter og sapfo-strofer
     (Håvard Rem Den femfotete kamel 87 1990)
  • historien er svært romantisk, skrevet på rimende heksameter
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 136 2000)