Det Norske Akademis Ordbok

samklang

samklang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd sam-
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 det å klinge (harmonisk) sammen
 | jf. harmoni
SITAT
  • en liten gruppe ledende instrumenter i samklang med et orkester av strykere
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.1 
kombinasjon av toner som klinger samtidig
; (konsonerende) akkord
2 
(innbyrdes) overensstemmelse
; samstemthet
; harmoni
EKSEMPEL
  • stå, være i samklang (med)
SITATER
  • en indre samklang drog os mod hinanden
     (Henrik Ibsen Catilina 45 1875)
  • går lykken imod, så har en dog æren af sit levnets førsel i samklang med læren
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 215)
  • det vilde … ikke lykkes ham at bringe dette eiendommelige kaudervælsk i samklang med de fonetiske teorier
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 40 1915)
  • [Kristin Lavransdatter er] i tekstlig samklang med den type diktning som har skapt myten om den Store Kjærligheten
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 85 1997)
  • samklangen mellom våre familier
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
3 
metrikk
 gjentagelse av vokaler eller konsonanter med lik eller beslektet klang inne i en og samme verslinje
; assonans