konsonere
verb
MODERAT BOKMÅLkonsonerte, konsonert, konsonering 
preteritum
konsonerte
perfektum partisipp
konsonert
verbalsubstantiv
konsonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsone:´rə]
ETYMOLOGI
jf. tysk konsonieren, fransk consoner; fra latin consonare 'lyde
sammen'
BETYDNING OG BRUK
musikk, sjelden
klinge sammen
; danne konsonans
UTTRYKK
konsonerende akkord
akkord hvor samtlige toner danner konsonanser med grunntonen
-
lykkefølelsen ved de konsonerende akkorder