harmoni
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; harmonien, harmonier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harmonien
ubestemt form flertall
harmonier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[harmoni:´]
ETYMOLOGI
fra gresk harmonia 'sammenføyning; riktig proporsjon', av harmos 'fuge, sammenføyning'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
ordnet (mer eller mindre konsonerende) samklang av flere toner
EKSEMPLER
-
vakre harmonier
-
moderne, dristige, innviklede harmonier
SITAT
-
hun spilte Vivaldi hver ettermiddag …, hun lærte hver tone utenat, og hun lærte seg å elske hver eneste harmoni(Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)
2
litterært
estetisk tiltalende forhold
; likevekt mellom de enkelte deler av et større hele
; overensstemmelse
SITAT
-
et landskap som ånder fred og harmoni
2.1
likevekt i sinn og vesen, mellom forskjellige evner og
anlegg e.l.
SITAT
-
[idretten] skal bringe sjel og legeme i harmoni(Dagbladet 1931/191/5/3)
2.2
forhold, kår preget av ro, orden, likevekt, velvære
SITATER
-
jeg er vokset op under ro og harmoni
-
vi vil helst ha fred og harmoni i den tiden vi er sammen med barna våre(Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
3
innbyrdes forståelse, enighet, fordragelighet
; behagelig, hjertelig forhold
EKSEMPLER
-
harmoni mellom stater
-
leve i harmoni med hverandre
SITATER
-
i skibsrheder Ornes selskaber fik man god mad og god vin, værtfolkene var elskværdige og dog udeblev den gode harmoni
-
[jeg er] redd for at det blir feil, at det kan bryte denne vare harmonien som har utviklet seg mellom oss(Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)