Det Norske Akademis Ordbok

harmoni

harmoni 
substantiv
BØYNINGen; harmonien, harmonier
UTTALE[harmoni:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk harmonia 'sammenføyning; riktig proporsjon', av harmos 'fuge, sammenføyning'
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 ordnet (mer eller mindre konsonerende) samklang av flere toner
 | jf. akkord, melodi
EKSEMPLER
  • vakre harmonier
  • moderne, dristige, innviklede harmonier
SITAT
  • hun spilte Vivaldi hver ettermiddag …, hun lærte hver tone utenat, og hun lærte seg å elske hver eneste harmoni
     (Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)
2 
litterært
 estetisk tiltalende forhold
; likevekt mellom de enkelte deler av et større hele
; overensstemmelse
SITAT
  • et landskap som ånder fred og harmoni
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
2.1 
likevekt i sinn og vesen, mellom forskjellige evner og anlegg e.l.
SITAT
  • [idretten] skal bringe sjel og legeme i harmoni
     (Dagbladet 1931/191/5/3)
2.2 
forhold, kår preget av ro, orden, likevekt, velvære
SITATER
  • jeg er vokset op under ro og harmoni
     (Henrik Ibsen De unges forbund 196 1874)
  • vi vil helst ha fred og harmoni i den tiden vi er sammen med barna våre
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
3 
innbyrdes forståelse, enighet, fordragelighet
; behagelig, hjertelig forhold
EKSEMPLER
  • harmoni mellom stater
  • leve i harmoni med hverandre
SITATER
  • i skibsrheder Ornes selskaber fik man god mad og god vin, værtfolkene var elskværdige og dog udeblev den gode harmoni
     (Thomas Krag Ada Wilde 204 1896)
  • [jeg er] redd for at det blir feil, at det kan bryte denne vare harmonien som har utviklet seg mellom oss
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)