Det Norske Akademis Ordbok

utrøyke

utrøyke 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTutrøke
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 fordrive, drepe (utøy, smittestoff) ved røyking med kjemiske (desinfiserende) midler
; røyke ut
SITATER
  • korridoren stank en tidlang av svovel efter udrøgningen
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 219)
  • utrøkning av veggedyr
     (Morgenbladet 1933/255/6/1–2)
  • den utrøkning som foretas mot pestbasiller
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 62 1954)
2 
bare i adjektivisk perfektum partisipp
 
utrøykt
 røykt ferdig, til ende
EKSEMPEL
  • en utrøykt sigar, pipe
SITAT