Det Norske Akademis Ordbok

røste

Likt stavede oppslagsord
røste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrøstet, røstet, røsting
preteritum
røstet
perfektum partisipp
røstet
verbalsubstantiv
røsting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av røst
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 bruke sin røst, stemme
SITATER
  • højt og lydt i helligdommen røster nu hver Norges dal
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 248)
  • Holmerne roper til hinanden. Noget hænder. Ja, røster det i øst og ja i vest
     (Sven Elvestad Aar og dag 25 1913)
  • i skogen var det ikke andre enn storfugl, og kanskje en hare, som hørte ham, der kunne han røste seg det han hadde hug på
     (Mikkjel Fønhus Skogsfolket i Bjønnemarka 82–83 1969)
2 
sjelden
 avgi stemme (ved valg, votering)
 | jf. røsterett, røst
SITAT