Det Norske Akademis Ordbok

oksid

oksid 
substantiv
BØYNINGet; oksidet, oksider
UTTALE[åksi:´d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre fransk oxide (nå oxyde, jf. eldre (norsk) form oksyd), nydannelse (1787) til oxygène; se oksygen; jf. suffikset -id
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 kjemisk forbindelse av oksygen og annet grunnstoff (unntatt fluor som er mer elektronegativt enn oksygen)
SITAT