Det Norske Akademis Ordbok

kalsinere

kalsinere 
verb
MODERAT BOKMÅLkalsinerte, kalsinert, kalsinering
preteritum
kalsinerte
perfektum partisipp
kalsinert
verbalsubstantiv
kalsinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalsine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk kalzinieren, fransk calciner; til latin calx 'kalk' (genitiv calcis)
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 drive ut vann og fjerne organisk materiale fra et materiale ved varmebehandling
 | jf. brenne, røste
SITAT
  • å kalsinere en anode tar femten dager
     (tk.no (Tidens Krav) 13.09.2007)