Det Norske Akademis Ordbok

råkjøre

råkjøre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd rå-; jf. råkjøring
BETYDNING OG BRUK
kjøre hensynsløst, uvørent
SITATER
  • [han] råkjørte sin vei da politiet stanset ham
     (Dagbladet 1932/153/10/6)
  • jeg har ikke lyst til å råkjøre
     (Ernst Orvil Hvit uro 118 1937)
  • han tok motorsykkelen … og råkjørte nordover Trondheimsveien
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
  • det hvinte i dekkene da faren råkjørte ut av oppkjørselen i den blå folkevognen
     (Erika Fatland Foreldrekrigen 39 2021)