Det Norske Akademis Ordbok

ryggsøylen

15 treff

  • nakkeprolaps

    substantiv skiveprolaps i nakken (i en av de syv øverste virvlene av ryggsøylen) ...
  • blodrand

    substantiv nyre hos fisk (langstrakt organ som ligger rett under ryggsøylen), blodrenne ...
  • vertebral

    adjektiv som gjelder ryggvirvlene eller ryggsøylen ...
  • ryggsøyle

    substantiv søyle som dannes av ryggvirvlene og holder kroppen oppe hos virveldyr ...
  • ryggmuskel

    substantiv en(hver) av musklene i ryggen ...
  • traumesideleie

    substantiv leie som hardt skadde og bevisstløse pasienter som puster på egen hånd legges i ...
  • ryggvirvel

    substantiv virvel i ryggsøylen ...
  • smerteri

    substantiv ri, anfall av smerter ...
  • kiropraktikk

    substantiv metode for diagnostikk, behandling og forebygging av lidelser i nerve-muskel-skjelett-systemet, især tilstander som involverer ryggsøylen ...
  • nyretapp

    substantiv mørt og saftig kjøttstykke som sitter på undersiden av ryggsøylen hos storfe ...
  • kjernemuskulatur

    substantiv rygg- og magemuskler som aktiviserer og holder ryggsøylen i en stabil posisjon ...
  • magemuskel

    substantiv muskel i magen ...
  • ryggmarg

    substantiv del av sentralnervesystemet som ligger i ryggsøylen, jf. marg, sjelen ...
  • gufs

    substantiv (skarpt) vindpust, noe som vekker vonde minner, virker skremmende e.l., strømning, iling (gjennom kroppen) luftstrøm som fører med seg sterk lukt ...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt