Det Norske Akademis Ordbok

ryggmarg

ryggmarg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
anatomi
 del av sentralnervesystemet som ligger i ryggsøylen
 | jf. marg
SITATER
  • han har tæring i rygmargen, stakkar
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 80 1879)
  • legene … finner metastaser i ryggmargen
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 122 2000)
2 
især i bestemt form, muntlig
 sjelen
; det innerste
EKSEMPEL
  • jeg kjenner det langt inn i ryggmargen
SITATER
  • vi har sittet med makten og æren og ansvaret … så lenge at vi er blitt sidrumpete og sindige langt inn i ryggmargen
     (Verdens Gang 22.11.1946/5/1)
  • en Columbus blant tenkerne, et menneske som hadde gjennomskuet livet inn til dets innerste ryggmarg
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 36 1952)
  • en melodi som gikk rett inn i ryggmargen uten at jeg ville det
     (A-magasinet 28.11.1992/46)