Det Norske Akademis Ordbok

kiropraktikk

kiropraktikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kiropraktikken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiropraktikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çiroprakti´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk chiropractic (substantiv); av chiro-; se kiro- og practic; jf. praktikk
BETYDNING OG BRUK
metode for diagnostikk, behandling og forebygging av lidelser i nerve-muskel-skjelett-systemet, især tilstander som involverer ryggsøylen
SITATER
  • hverken Christian science, teosofi eller kiropraktikk har voldt en slik brand i rosenes leir som psykoanalysen
     (Samtiden 1935/100 Paul Gjesdahl)
  • Stortinget har vært en pådriver for kiropraktikkens utvikling og posisjon i norsk helsevesen
     (forskning.no 09.10.2013)