Det Norske Akademis Ordbok

svinerygg

svinerygg 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
rygg(parti) av gris, særlig av slaktet gris (kokt, stekt eller på annen måte tilberedt)
 | jf. svinekam
veterinærfag
 oppbøyd rygg, særlig på hest
sjøfart
 rekke helt forut på bakken (på eldre treskip et stykke grovt tømmer som ankeret hviler på når det er inne)
SITATER
  • det blir vanskelig å få ankerne over svineryggen
     (Christian Sparre «Sylfiden» 98 1926)
  • alle tre huker seg ned helt forrest i baugen, bakom svineryggen, for å finne ly for vinden og det piskende regnet
     (Jon Michelet Skytteren 76 2013)
sjøfart
 dekkende lag (av line) lagt slik at den får en opphøyd rand (til forsterkning eller beskyttelse)
 | jf. rygg
frisørfag