Det Norske Akademis Ordbok

ruffer

ruffer 
substantiv
BØYNINGen; rufferen, ruffere
UTTALE[ru`f:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk ruffer, roffer, avledet av verbet ruffen, roffen, se ruffe; jf. rufferi og rufferske; jf. også suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 hallik
SITAT
  • et vertshus, hvis verter av alle bra folk ble betraktet som tyver og ruffere
     (Trygve Width Eventyrlyst 167 1944)