Det Norske Akademis Ordbok

rufferske

rufferske 
substantiv
BØYNINGen; ruffersken, ruffersker
UTTALE[ru`f:ərskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk ruffersche; jf. suffikset -ske; jf. også ruffe og ruffer
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende om eldre forhold
 kvinnelig hallik
SITATER
  • tal ikke til mig på åben gade, din rufferske!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 273 1873)
  • [de skulle] overgive hende til en rufferske, der skulde behandle hende som hvid slavinde
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 72 1914)
  • et farvekraftig billede av [Wiens] underverden … – koblere, ruffersker, skjelmer
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 135 1939)
  • det var her de løsaktige piker ble sperret inne, stiftets helersker, skjøger og ruffersker
     (Fædrelandsvennen 29.09.1976/33)