Det Norske Akademis Ordbok

rufferi

rufferi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; rufferiet, rufferier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rufferiet
ubestemt form flertall
rufferier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rufəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk rufferīe
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 | jf. kobleri
SITAT
  • [hun var selv] ludder og drev rufferi med besøgende piger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 56)