rufferi
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; rufferiet, rufferier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rufferiet
ubestemt form flertall
rufferier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rufəri:´]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk rufferīe
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende om eldre forhold
| jf. kobleri
SITATER
-
[hun var selv] ludder og drev rufferi med besøgende piger
-
hun … anklaget dem for rufferi så de havnet i gapestokken