hallik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; halliken, halliker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
halliken
ubestemt form flertall
halliker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha´l:ik]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person som lever av andres prostitusjon
; alfons
SITATER
-
halliken som levde av gatepikene sine
-
halliker, forbrytere, tiggere – byens berme og bunnfall
-
her kommer Tom, halliken på Oradour, på jakt etter nok en kunde som forsøker å løpe fra regningen
-
alle ble like rasende, horekundene, horene og hallikene deres