ruffe verb BØYNINGruffet, ruffet, ruffing preteritum ruffet perfektum partisipp ruffet verbalsubstantiv ruffing UTTALE[ru`f:ə] ETYMOLOGI fra middelnedertysk ruffen, roffen, trolig samme ord som nedertysk ruffen 'rive til seg'; se ruff; jf. også ruffe BETYDNING OG BRUK foreldet drive som hallik | jf. rufferi
