Det Norske Akademis Ordbok

ruffe

Likt stavede oppslagsord
ruffe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLruffet, ruffet, ruffing
preteritum
ruffet
perfektum partisipp
ruffet
verbalsubstantiv
ruffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`f:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av ruff; jf. dansk ruffe 'gjøre noe raskt'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 rive
; rufse
; gjøre ferdig i full fart
SITAT
  • [så] ruffed han unna et sko-par, – saavidt de greidde sig til mad
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 171 1895)