Det Norske Akademis Ordbok

rorskar

rorskar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ror (maskulinum); annet ledd kar; jf. også rorskarl
BETYDNING OG BRUK
1 
mann som ror
SITAT
2 
mann som er leid til ro, frakte noe(n) i båt
 | jf. rorsfolk
SITATER
  • en lystjæret færing hadde … nærmet seg Freya. På aktertoften satt tollbetjent Vedø, mens hans to rorskarer sleit på årene
     (Sjur Lothe Underveis 45 1949)
  • hun har både båt og redskap og rorskar til bruk når isen er gått
     (Arne Skouen Flere ytringer 13 1980)
  • [fra 1672] skulle en rorskar ha 6 skilling for hver mil han skysset en embedsmann innenskjærs
     (Svein Molaug Vår gamle kystkultur 2 158 1985)
     | jf. skyss-skaffer